Følg din egen magefølelse

Mitt forrige innlegg var et vanskelig og sårt tema for meg, og det er godt å kunne dele det med andre som kanskje føler det samme. Jeg begynte å føle på dette allerede etter studiene, for da flyttet jeg til hjembyen igjen, ingen som jeg hang sammen med var i nærheten. Jeg trivdes og trives jo i mitt eget selskap, men noen ganger så har man jo lyst til å gjøre noe annet enn å bare være hjemme. Jeg begynte heller å jobbe, på både min egen jobb og hos foreldrene mine. Til slutt så ble det brått slutt, jeg var utslitt og gravid. Hehe. Jeg kjente ingen andre som skulle ha barn samtidig som meg, så da prøvde jeg å benytte meg av tilbudene helsestasjonen hadde. Jeg klikket med ingen i barselgruppa som helsesøster plasserte meg i. Ingen av oss i gruppa tok initiativ til noe kafebesøk utenom disse oppsatte møtene med helsesøster. Noen av de hadde barn fra før. Jeg har tenkt i ettertid at de kanskje hadde nok å styre med hjemme. På den tiden var jeg jo også en fersk førstegangsmamma som ikke helt visste hva jeg begikk meg ut på. Familien min kom med råd, kolleger kom med råd, svigerfamilien kom med råd, helsesøster og jordmødre kom med råd og det ble litt overveldende for meg. Jeg skulle ikke spise det, men det. Ikke gå for mye, helst holde senga så mye som mulig, sove mens babyen sover, ikke drikke kalde drikker, osv… Jeg som da også var usikker, lettpåvirkelig og naiv tok til meg mange av disse rådene. Det ble til at det tok tid før jeg turde å komme meg ut av huset uten å være redd for at familien skulle snakke og konfrontere meg om det. Tiden gikk og plutselig var jeg tilbake igjen på jobb og null suksess til å bli kjent med andre mødre som jeg hadde planer om, spesielt på babysangen som vi rakk et par ganger. Mitt eget råd til meg selv nå som jeg er i permisjon igjen er; er det noe jeg er usikker på, spør helsesøster/jordmor. Ikke nøl med det! Gjør det jeg føler er riktig for det er jeg som kjenner babyen min best. Også gjør det jeg har lyst til, må også være flink til å si nei når jeg er sliten. Merker at det kanskje holder med en avtale pr. dag for formiddagshvilen når snuppelura sover er gull verdt for å ha energi til eldstemann på kvelden. Rett og slett lytte til kroppen på hva den orker. Det er helt normalt å føle frustrasjon, det er lov å gråte og det er lov å spørre om hjelp uten at man skal føle på at man har depresjon eller føle at man er en dårlig mamma.

IMG_8298

Nå er det ammetid før natta. Dagen har nemlig blitt tilbrakt ute på stranda i flere timer og da har jeg droppet hvilestunden vår og det merkes på kroppen!

God natt <3

– T

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *