Året som har gått.

Det er veldig rart å begynne å skrive igjen, men jeg kjenner at jeg trenger det for å lage en hjemmeside/blogg som jeg ønsker at den skal være. Det er tross alt et nytt år og det er aldri for sent å starte ting litt på nytt. Ja, jeg har en hat/elsk forhold til nyttårsforsetter.

Året som har gått har virkelig vært en berg-og-dal-bane med latter, frustrasjon, glede og mestringsfølelse, men hva er vel et fullverdig liv uten den erfaringen man møter på veien. Hvor ting ikke så bra ut der og da kan endre seg med tiden.

Første halvåret av 2018 var preget av mye tårer, angst, panikkanfall, søvnmangel, følelse av ensomhet, følelse av å ikke mestre mammarollen og følelsen av å ikke være god nok trampet på meg hele tiden. Jeg måtte overgi meg til depresjonen. De siste månedene hjemme med minsten skulle jo nytes sa folk rundt. Vel, jeg prøvde… Men jeg var sint på NAV fordi jeg ikke fikk overført fedrekvoten til far da han er fulltidsstudent. Jeg kan jo ikke skylde på NAV da for det er jo noe Regjeringen har bestemt. Jeg gikk rundt og kjente på at jeg ikke var klar til å starte jobbe igjen. Jeg kranglet og diskuterte med en 4-åring som hadde klare meninger om hvordan ting skulle foregå. Angsten tok overhånd og jeg måtte faktisk oppsøke lege. Så kort fortalt var jeg ikke i 100% jobb før august. Da kjente jeg at nå måtte jeg bare “gønne” på og hoppe ut av komfortsonen. Og det har gått bra siden da. Så med tiden stabiliserte ting seg hjemme og jeg følte at det gikk bra. Jeg måtte prioritere ting. Noen tenker sikkert at det er egoistisk gjort av meg, men jeg må bare tenke at sånn blir det nå i denne perioden av mitt liv.

Hvem hadde trodd at alle de kampene jeg tok med 4-åringen viste seg at det var verdt etterpå? Selvfølgelig er ikke alle dager en dans på roser, for det er fortsatt visse ting som tapper meg for energi. Men nå må vi bare ta en dag om gangen og det er opptil meg selv hvordan jeg gjør den til! 

Høsten kom og jeg begynte å kjenne at jeg hadde litt for mange baller i luften. I tillegg til å være mamma og jobbe 100% så hadde jeg takket ja til å komme tilbake som instruktør på treningssenteret. Jeg holdt ut i 2 måneder og kjente at dette kom til å ødelegge meg fullstendig hvis jeg fortsetter. Det er suuupergøy jobb, men man må være så dedikert, finne tid til å øve koreografi i tillegg til all det obligatoriske som må til for å kunne jobbe på et treningssenter. Så jeg kommer til å si opp stillingen min. Så istedenfor at treningssenteret skal være et angstfremkallende sted så vil jeg heller komme og trene sammen med andre og spre treningsglede!

I skrivende stund så har jeg det bra inni meg, det er fortsatt noen ting som må ryddes opp i, men jeg tenker at det ikke er så viktig akkurat nå. Motivasjonen er på topp og jeg tenker at dette blir et bra år!!

Det er aldri for sent å få en god start på dagen. Vær med mennesker som sprer glede og spre glede selv!

– Tina

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *